Afrika spesielt Egypt under kolonitiden på 1800-tallet.

A) Fortell om et land eller område som ble kolonisert på 1800-tallet. Hvem koloniserte? Hvordan reagerte de som ble kolonisert? Når ble landet avkolonisert? Hvordan skjedde det? Hvordan går det med landet i dag?

I følge Grimnes og Øhren kommer ordet imperialisme av det latinske ordet “imperium”, som brukes om et stort, flernasjonalt rike (Grimnes og Øhren; s.114). Imperialisme betyr at en stat utvider eget makt og innflytelse på bekostning av andre stater (Grimnes og Øhren; s.114). “Imperialismens tidsalder” gikk ut på kappløpet om Afrika på begynnelsen av 1800-tallet mellom europeiske stormakter som f.eks. Frankrike og Storbritannia (Grimnes og Øhren; s.115). En koloni et landområde som ligget utenfor landets grenser, som oftest er erobret ved makt eller som nybygging på andre øyer. Til denne oppgaven har jeg valgt å fokusere på landet Egypt som ble kolonisert på 1800-tallet. Egypt har vi kjent som et land som ligger i Nord-Afrika. Egypt sin historie på 1800-tallet var i følge Wikipedia preget av modernisering, gigantiske reformforsøk, ny konge og at landet ble kolonisert. Disse tingene har hatt sine konsekvenser og omformet landet til den er i dag.

På 1800-tallet etter at Mohammed Ali kom til makten ville landet blir modernisert i følge Wikipedia. Dette gjorde at staten måtte bruke mye penger på moderniseringsprogrammene, og dermed satte seg i store gjeld. Den svekkende økonomiske situasjonen medvirket til at Egypt ble koloniserte av Storbritannia i 1882. Storbritannia hadde nå tatt styr på staten. Britene koloniserte hovedsakelig fordi de ønsket kontroll over Suezkanalen (Grimnes og Øhren; s.115). Dette gjorde at de som ble kolonisert reagerte på det. I følge Grimnes og Øhren var de fleste statene i Afrika svake, og i mange steder fantes det ikke statsmakt. Av den grunn valgte afrikanerne i noen steder å samarbeide med europeerne i håp om å bevare så mye som mulig av sin innflytelse, men også fordi europeerne truet med krig (Grimnes og Øhren; s.116 - 117). Dermed vil det si at Egypt ikke protesterte mye på europeerne. Kort sagt så var Afrika og Egypt nødt til å godta det som skjedde for at omstendighetene ikke skulle bli verre.

Først på 1900-tallet ble forholdet til Afrika bedre og statene ble avkolonisert (Grimnes og Øhren; s.373). Egypt ble i 1922 avkolonisert i følge Grimnes og Øhren (Grimnes og Øhren; s.373). Kampen for avkoloniseringen i Afrika ble alvorlig og mye raskere etter 1945 (Grimnes og Øhren; s.373).  I følge wikipedia pålagte de britiske myndighetene i Kairo i desember 1921 unntakstilstand og deporterte Zaghlul. Demonstrasjonene igjen førte til vold. Til respekt for den voksende nasjonalisme og på forslag av Høykommissæren, Allenby, anerkjente britene egyptisk uavhengighet i 1922. Protektoratet skulle avskaffes, og Egypt skulle bli til et kongerike. Sarwat Pasha ble statsminister. Og slik ble Egypt avkolonisert og til en selvstendig stat. I dag grenser Egypt mot Libya, Sudan, Palestina og Israel i følge SNL. Befolkningene er på ca. 81 millioner og er araberverdens største og raskt voksende landet med språket arabisk. Egypt er i følge wikipedia kjent for sin storhetstid i oldtids sivilisasjonen som pyramidene. Landet har vært republikk siden 1953 med presidens som leder. Egypt om gått gjennom en del opprør i de siste årene og sammenheng med at de vil ha en annen leder. Men ellers er landet en selvstendig stat i følge SNL og Wikipedia.

Da har vi sett på hvordan Afrika og spesielt Egypt hadde det under kolonitiden på 1800-tallet. Egypt var styrt av engelskmennene fra 1882 til 1922. Etter 1922 har landet vært en selvstendig stat. Afrika og Egypt reagerte på koloniseringen og de var nødt til å samarbeide med europeerne slik at de ikke skulle få det verre. I dag er landet styr av president, landet er fremdeles selvstendig og har størst befolkning i araberverden.

Kilder:

• http://no.wikipedia.org/wiki/Egypts_historie_(1803%E2%80%931882) (lest 30.04.14)

• http://no.wikipedia.org/wiki/Koloni (lest 30.04.14)

• http://en.wikipedia.org/wiki/Kingdom_of_Egypt (lest 30.04.14)

• Grimnes, Øhren m.m.. Tidslinjer 2, Verden og Norge. Kap 6, Imperialismens tidsalder. H. Ascheloug & Co. (W.Nygaard) 2008 s 114 - 118

• Grimnes, Øhren m.m.. Tidslinjer 2, Verden og Norge. Kap 19, Frigjøring og utvikling i den tredje verden. H. Ascheloug & Co. (W.Nygaard) 2008 s 373 - 374

Norge i 1814

Historieleksa til 28. april

A)     Fortell om viktige hendelser som skjedde i Norge i 1814 og hvorfor de skjedde.

I følge Grimnes og Øhren gikk Norge gjennom mange hendelser i 1814 som er viktige i norsk historie og som har gjort landet til den er i dag. En av de viktige hendelsene vi kjenner til i Norge i 1814 var nasjonaldagen 17.mai. Landet fikk da sin egen grunnlov, landet var da ikke lenger i union med Danmark og en konge blir valgt. Den 17.mai 1814 undertegnet samtlige 112 representanter til riksforsamlingen på Eidsvoll en ny grunnlov for den selvstendige staten Norge, og de valgte Christian Fredrik til norsk konge (Grimnes og Øhren; s. 77). Til tross for hindringene som at unionspartiet vill hindre kongevalget, så hadde nå offisielt blitt et selvstendig land (Grimnes og Øhren; s. 77), og dette er noe vi feirer hvert år. Det antas at det finnes noen hovedprinsipper til hvorfor 17.mai oppsto og ble til vår nasjonaldag. Den første årsaken i følge maihauge.museum er da at makten skulle tross alt ligge hos folket. Riksforsamlingen skulle gi Norge et nytt politisk demokratisk system. Den andre viktige grunnen er at makten skulle være delt. I den norsk-danske staten var kongen eneveldig. Men med Christian Fredrik skulle nå makten fordeles, og kongens makt skulle være utøvende. Den tredje årsaken er at alle norske borgere skulle får rettigheter som ytringsfrihet, rettsikkerhet osv. Av disse årsakene fikk Norge sin egen grunnlov.

Ifølge Rotevatn var 14. januar 1814 en viktig hendelse for Norge og en viktig brikke i selvstendigopprøret som førte frem til grunnloven i Eidsvoll 17.mai 1814. Den 14.januar 1814 ble Kieltraktaten undertegnet i Kiel. Kieltraktaten var i følge Rotevatn en avtale mellom den svenske og danske kongen som gikk ut på at kongen i Danmark, Fredrik IV, skulle gi eller avstå Norge til kongen av Sverige. I følge Grimne og Øhren skulle Danmark avstå Norge til Sverige med full eiendomsrett, men at Norge skulle være en selvstendig stat i union (Grimnes og Øhren; s. 74). I følge Sejersted førte trakten til opprør i Norge. I følge Rotevant og Sejersted er årsaken for dette Napoleonskrigen. Det var Napoleonskrigen som på alvor snudde på forholdene da den dansk-norske nomark tapte, og etter Napoleons fall bestemte Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen at Norge skulle avstås av Danmark, og så i union med Sverige.

Flere viktige hendler skjedde i 1814, men de er noen av de viktigste.

• http://www.maihaugen.museum.no/lblve/grunnlov/grunnlov.html
• Sejersted, Francis. (2014, 23. februar). 1814: Det selvstendige Norges fødsel. I Store norske leksikon. Hentet 27. april 2014 fra http://snl.no/1814%2FDet_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel
• Rotevatn, Audhild Gregoriusdotter (11.02.2014). Kieltrakteten. Allkunne; Nynorsk Digitalt Oppslagsverk. Hentet 27..april 2014 fra http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=512&id=11798
• http://no.wikipedia.org/wiki/Unionen_mellom_Sverige_og_Norge
• http://no.wikipedia.org/wiki/17._mai_(grunnlovsdag)
• 1814: Kronologisk oversikt over hendelser i Norge. (2013, 7. oktober). I Store norske leksikon. Hentet 27. april 2014 fra http://snl.no/1814%2FKronologisk_oversikt_over_hendelser_i_Norge.
• Grimnes, Øhren m.m.. Tidslinjer 2, Verden og Norge. Kap 4, Demokratiet slår rot i Norge. H. Ascheloug & Co. (W.Nygaard) 2008 s 72 - 82

Tollister, import og eksport - Norge på 1700-tallet og 1800-tallet.

Varer Norge solgte til utlandet (eksport):

• Fisk
• Trelast
• Sild
• Tørrfisk
• Tran
• Gatelamper
• Tømmer
• Krittfrisk
• Rogn
• Kjøtt

Varer Norge kjøpte fra utlandet (import):

• Matproduksjon
Korn
Luksusvarer
Tekstiler
Silkebånd
Kaffe
Sukker

Toll:

Toll er en avgift eller skatt som staten legger på varer ved landets grenser. Kjøper man noe over 200 kr som skal importeres fra et annet land, så må vedkommende betale en viss avgift.

Det å studere tollister fra fortider vil fortelle oss hva Norge eksporterte fra utlandet og de importerte. Det som gjør det enda mer interessant å studere det er at det viser at Norge var en del av den store enheten og globaliseringen. Tollister viser også hvor mye varer det ble importert og eksporterte, og dette sier noe om at Norge var avhengige av andre lands varer og det omvendte. Listene forteller også hvordan Norge hadde det før eksporten. Det at vi får vite i dette året at det ble fraktet så og så mye av den varen er med på å sette opp en helhet på forholdene i Norge før og da.

Transkribert:

Transkribert er å gjøre om en tekst fra originalform til en annen form. Eventuelt for å gjøre det mer strukturert og forståelig. Transkribere fra det ene til det andre, er da å gjøre om fra tekstens tidligere form til en eventuelt databasert form som er mer forståelig.

 

Eksport fra Bergen:

Noen av varer som ble eksportert fra Bergen på 1786 og som jeg listet opp tidligere er kjøtt, mange typer fisk, sild, tran og tørrfisk.

 

Import til Bergen:

Noen av varer som ble importert til Bergen på 1794 og som jeg listet opp tidligere er forskjellige typer mat, silkebånd, sukker, kaffe og kaffebønner.

Kardemomme dyrkes i steder som Malabarkysten, Sør-India, Sørøst-Asia, Jamaica og Australia. Kaffe derimot dyrkes i steder som Afrika og Sør-Asia. Norge importerer ikke disse varene fra disse landene, men de importerer fra andre nærmere land som Nederland og Danmark. Forklaringen på det er at varene sendes ikke direkte til det gjeldende land på grunn av avstand. Varene importeres til land med sentrale baser som f.eks. Nederland, og at de hadde kolonier der også. Det blir varene klare til frakt, og derfra sender Nederland og Danmark varer rundt om i Europa. Så generelt blir varene eksportert fra land til land før de blir mottatt. I dag har blant annet Nederland og Danmark sentrale baser som importerer og eksporterer varer til og fra andre land.

 

Eksport fra Norge, 1700-tallet og 1835. Forskjeller.

På 1700-tallet eksporterte Norge varer som saltet sild, tran, trelast og trevarer, tømmer og ulike typer rogn. Disse varene ble eksportert i 1835, og de blir eksportert fremdeles i dag. Varer som lamper og kjøtt ble eksportert på 1700-tallet, men ikke i 1835.

 

Import til Norge, 1700-tallet og 1835. Forskjeller.

På 1700-tallet importerte Norge varer som ulike typer matvarer, kornfrø, silkebånd og sukker. Disse varene ble eksportert i 1835, og de blir eksportert fremdeles i dag. Varer som kaffe ble eksportert på 1700-tallet, men ikke i 1835. Dette er litt rart, men kanskje det var en god grunn til det.

Tollisten om Norge og verden på 1700-tallet og 1800-tallet fra fortiden forteller oss at Norge var ikke selvstendig, men at landet var avhengig av andre land. De var avhengige av å importere varer inn og eksportere ut. Listene forteller også hva slags varer, hvordan og hvor mye som ble fraktene til og fra landet i ulike tidsperioder. De viser også at vi importerte og eksporterte varer som kaffe, sukker, korn og fisk lang før tilbake i tid, og at vi samtidig gjør det nå. Listene forteller oss at noen varer som ble eksportert og importert i 1700-tallet ikke nødvendigvis ble det på 1800-tallet på grunn av ulike årsaker. De viser også at verden og Norge var preget av regelmessige forandringer. Generelt så forteller tollene oss at verden var avhengige av globalisering, og at globaliseringen var stort og effektivt i disse tidene.

Den industrielle revolusjon

Alle

Jeg har valgt dette bilde som skal illustrere "Den instrustrielle revolusjon" fordi den viser bønder som arbeider og som løfter ting fra sted til et annet. Bildet viser flere skip med mennesker som drar avsted. Bilden viser generelt arbeidslivet og urbanisering. Disse tingene og hendelsene skjedde under Den industrielle revolusjonen.


Oppgave B

Det har vært en del diskusjoner angående det temaet om ville verden vært bedre hvis den industrielle revolusjonen aldri hadde funnet sted. Jeg vil anta at verden hadde ikke vært bedre hvis den industrielle revolusjonen ikke fant sted. Under denne revolusjonen ble det skapt radikale forandringer i verden. Samfunnet ble modernisert, det ble mindre skiller mellom klasser og samfunnet, ting som fly, radio, biler, kommunikasjon, osv. ble modernisert og oppfunnet, urbanisering oppsto osv. Hadde disse tingene ikke blitt oppfunnet hadde ikke verden vært til den vi kjenner i dag med utdanning, skole, arbeid for alle og mye mer. De fleste vil jeg anta er avhengige av den moderne teknologien, og det å få gjort ting mye fortere enn det man tidligere kunne gjøre. Under revolusjonen ble det oppfunnet til og med maskiner som begynte å gjøre det meste av arbeidet, som første til mindre slit i kroppen. Det folk er avhengige av stammer hovedsakelig fra den industrielle revolusjonen.

Ikke bare det at folk fikk nye ting og moderne teknologi som gjorde det meste av arbeide, men på grunn av vaksiner, læren om hygiene og sykdommer og korte arbeidstiden begynte levealderen jevnt å stige opp. Dette er noe vi ikke kunne ha fått hvis ikke denne revolusjonene hadde funnet sted. Bedre transport oppsto og dette hjalp mye også. Den massive sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen kalt den industrielle revolusjonen er grunnen til hvordan vi har det i dag, og det er noe vi er avhengige av mener jeg. Mange ting som jeg i dag bruker stammer fra denne revolusjonen. Mange vil hevde at negative ting følger med denne revolusjonen som forurensning, arbeidsledighet osv. Jeg er ikke uenig i det, men jeg mener fortsatt og det positive dominerer.

Problemstilling - hjemmeoppgave.

Hei

Forrige uke kom jeg med forslag til oppgavetema som jeg vil bruke til hjemmeoppgaven min.

Det var enten å intervjue gamle læreren min som kommer fra Polen og hvordan hun opplevde den kalde krigen, eller å intervjuet familiemedlemmer.

Jeg har kommet fram til at jeg vil intervjue min gamle lærer og vite mer om hennes erfaringer med den kalde krigen. Jeg har spurt henne og hun stiller positivt til det. Jeg skal allerede intervjuet henne på onsdagen.

Mitt problemstilling til denne oppgaven er følgende:

Hvordan har den kalde krigen påvirket min gamle lærer da hun var i Polen?

Det kan hende at jeg etter intervjuet forandrer problemstillingen, men neste blogg innlegg vil være å legge ut intervjuet (kommer til å sende det privat til læreren) og da skal jeg komme med endelig problemstilling.

Det var alt.

Oppgavetema - hjemmeoppgave.

Jeg har fått en hjemmeoppgave i historie, en slags fordypningsoppgave som omhandler det at jeg skal skrive om en hendelse i fortiden og knytte det til mikro og makro historie. Jeg skal da velge en eller person eller flere som jeg kjenner som har opplevd noe i historien dvs det som har skjedd. Dette vil da være en mikrokilde. Hendelsen(e) og sitasjonen(e) personen(e) har opplevd skal jeg skrive om i tillegg til å sette det inn i makrohendelsene som skjedde da. Det vil si hva som skjedde over fra og hva som skjedde hos det individet.

Da skal jeg skrive litt om hvilket tema jeg har valgt til familieoppgaven og komme med forslag til hvem som skal være din mikrokilde (mamma, pappa, bestemor, oldemor...).

Da jeg gikk på ungdomsskolen så hadde jeg en lærer som kommer fra Polen som underviste meg i mange fag og i blant annet historie. Hun fortalte oss i klassen engang at hun og blant annet broren hadde opplevd Den kalde krigen og foreldrene hadde opplevd 2. Verdenskrig. Hun fortalte også kort om hva hun og broen hadde opplevd og korte historien om opplevelsene. Hun fortalte oss så klart hendelser som gikk inn i Den kalde krigen. Av den grunn så har jeg tenkt å bruke min gamle lærer som en mikrokilde. Jeg har spurt henne om det var greit at jeg kunne intervjuet henne, og hun stilte positivt til det. Jeg tror ikke jeg kommer til å greie å intervjue foreldrene og søskene hennes, så jeg skal se hvordan det skal gå ang det. Men jeg tror at jeg skal spørre henne om hvordan foreldrene og søskene hennes opplevde periodene også. Det vil bli ca en mikrokilde også. Men mer om det skal jeg snakke med læreren min om. Temaet mitt, hvis jeg har min gamle lærer som mikrokilde vil da være Den kalde krigen, Polen og litt om 2. verdenskrig.

Hvis det med min gamle lærer ikke går, så har jeg for sikkerhetsskyld lagt inn en plan B. Jeg tenkte at hvis jeg ikke greier å ha min gamle lærer som min mikrokilde, så skal min mor og bestemor være min mikrokilder. Min familie kommer fra blant annet Iran, og min mor og bestemor  har opplevd den iranske revolusjonen. Så jeg tenkte å spørre dem og hvordan det var å oppleve revolusjonen. Temaet mitt vil være da den iranske revolusjonen også som min makro historie, samt min mor og bestemor som mine mikrokilder. Dette temaet og mikrokilden kan være vanskeligere enn den første, men jeg håper på at den første vil gå. Jeg tror faktisk at det vil gå.

Det var litt om mine tanker om hva jeg vil skrive i min hjemmeoppgave, hvem mine mikrokilder skal  være og hva mine temaer skal være.

Cubakrisen - Den Kalde Krigen

Etter den 2. verdenskrig fikk vi den kalde krigen som en reaksjon av den forrige krigen. USA og Sovjetunionen var i allianse mot Tyskland under den 2. verdenskrigen og de greide å vinne. Men rett etter krigens slutt oppsto den kalde krigen. I følge Den store norske leksikon betegnes krigen på den spenningstilstanden som oppsto mellom USA og Sovjetunionen, senere mellom Øst og Vest. I følge Aktive Fredreiser ble det ikke brukt våpen under hele krigen, men i følge flere kilder som SNL, Wikipedia og Aktivefredsreiser, så oppsto det mange hendelser under selve kalde krigen. Hendelsene som oppsto under den kalde krigen var hendinger som Berlinblokkaden, Koreakrigen, Suez-krisen, Cubakrisen, Vietnamkrigen, Afghanistankrigen og Golfkrigen. Vi skal se nærmere på konflikten Cubakrisen og hvorfor den anses for å være en del av den kalde krigen.

Cubakrisen i oktober 1962 anses for å være en av de alvorligste konfliktene mellom supermaktene USA og Sovjetunionen under den kalde krigen i følge SNL.  Det hele startet med at i 1959 brøt styret i Cuba sammen som førte til at Fidel Castro kom til makten i Cuba og ble statsminister der. Dette hevder flere kilder som SNL og GS. Haram. Kommune. I følge boka Tidslinjer 2 så gjennomførte Castro en revolusjon i landet samme år da han tok over makten. Da revolusjonen ble radikalisert, ble det satt i gang straffereaksjoner av USA ved blant annet å erklære handelsblokade av Cuba etter hva Wikipedia og Tidslinjer 2 skriver. John F. Kennedy ville ikke handle varer lenger fordi han ikke likte styresettet i Cuba. Både Tidslinjer 2 og GS. Haram, kommune er enige i at økonomien til Cuba gikk dårlig og dermed fikk de stor støtte fra Sovjetunionen i 1959. Så i 1961 i følge boka prøvde USA å velte det nye styret i Cuba også kjent invasjonen til Grisebukta i Cuba, men de mislykket. Tidslinjer 2 hevder også at dette gjorde at Castro inngikk stadigere tett samarbeid med Sovjetunionen. Det hevdes også av kildene GS.Haram. Kommunie og Wikipedia at Castro sa selv at han var kommunist. Etter den mislykkede invasjonen fra Kennedy, hadde Sovjetunionen i følge SNL om Cubakrisen åpent begynt å sende militære utstyr og rådgivere til Cuba. Dette i følge samme kilden reagerte ikke USA på det fordi Sovjetunionen hadde forsikret om at det ikke ville blir brukt intense våpen men bare våpen for selvforsvar. Men for det så ble Cuba overvåket av USA.

I oktober år 1962 så brøt ut den såkalte Cubakrisen i følge mange kilder som SNL, Wikipedia, Tidslinjer 2 og GS.Haram. Kommune da USAs presidens Kennedy fant ut ved hjelp av luftfotografier at Sovjetunionen var i ferd med anlegge baser for mellomdistanse- og langdistanseraketter med kjernefysiske sprenghoder på Cuba. Da var det ikke snakk om selvforsvar lenger, men mer på å utslette USA nå. Det var slik at USA hadde plassert også atomraketter også kjent for H-bomber (hydrogenbombe) i Tyrkia og Italia, som betydde at hver supermakt hadde atomvåpen rette mot den andre. Skjøt en supermakt, ville den andre skyte og krig ville oppstå. John F. Kennedy forlangte at rakettene rettet mot landet skulle fjernes umiddelbart ellers så ville det oppstå krig. Dette var den utløsende årsak for Cubakrisen som førte verden i raden av en atomkrig også såkalt 3. verdenskrig i følge Tidslinjer 2 og andre kilder som nevnt tidligere. Det var så nære på å oppstå 3. verdenskrig.  Videre i følge boka holdt verden pusten av frykt i tretten dager i oktober, helt til Sovjetunionen etter avtale med USA gikk med på å trekke rakettene tilbake i følge Wikispaces. Til gjengjeld avsto amerikanerne fra nye angrep på Cuba, og amerikanske atomraketter ble fjernet fra Tyrkia og Italia. Krisen varte i ca. 13 dager i følge flere kilder som blant annet Wikipedia. Slik er bakgrunnen til Cubakrisen under den kalde krigen, og hvordan og hva årsakene var til at den oppsto.

Da skal vi inn på hvorfor Cubakrisen ses som en del av den kalde krigen. Som tidligere nevn så anses Cubakrisen for å være den mest alvorligste konflikten under den kalde krigen fordi nettopp det at det skjedde en spenning mellom USA og Sovjetunionen i følge Den Store Norske Leksikon. Dette kan tolkes som den største årsaken til at Cubakrisen ses som en sentral del av den kalde krigen. Supermaktene USA og Sovjetunionen sto sentral under krigen og hele krigen dreiet seg om dem, og når de to supermaktene bruker blant annet Cuba til å true hverandre så vil Cuba og Cubakrisen være en del av den kalde krigen. Forsøket til USA på å angripe Grisebukta i Cuba i 1961 i følge SNL bidro også til en opptrapping av den kalde krigen fordi hendelsen skjedde i Cuba og et år før krisen. Men så finnes det andre mindre grunner til hvorfor krisen ses for en del av den kalde krigen.

Kilder:

• Grimnes & Øhren med mer. 2008. Tidslinjer 2; Verden og Norge – Historie Vg3. Undertittel: Kapittel 16: Internasjonale Konflikter. H. Aschehoug & Co. (W.Nygaard) 2008. (s.308 - 317)

• Tjelmeland, Hallvard & Tvedt, Knut Are. (2013, 29. oktober). Den Kalde Krigen. I Store norske leksikon. [Hentet 9. desember 2013] fra http://snl.no/Den_kalde_krigen 

• Grisebukta. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. [Hentet 15. desember 2013] fra http://snl.no/Grisebukta

• Konflikter og kriger etter 1945. I Aktive Fredsreiser. [Hentet 9. desember 2013] fra http://www.aktive-fredsreiser.no/biblioteket/konfliktomrader/dagens_konflikter/kalde_krigen.htm

• Den kalde krigen. I GS.Haram. Kommune. [Hentet 15. desember 2013] fra http://gs.haram.kommune.no/s21/1990/cubakrisa.htm 

• (2013, 13. oktober). Cubakrisen. I Wikipedia. [Hentet 15. desember 2013] fra http://no.wikipedia.org/wiki/Cubakrisen

• Tvedt, Knut Are & Knudsen, Olav Fagelund. (2012, 27. august). Cubakrisen. I Store norske leksikon. [Hentet 15. desember 2013] fra http://snl.no/Cubakrisen

• (2013, 2. desember). Cuba. I Wikipedia. [Hentet 15. desember 2013] fra http://no.wikipedia.org/wiki/Cuba

• (2013, 30. juni). Forholder mellom USA og Cuba. I Wikipedia. [Hentet 15. desember 2013] fra http://no.wikipedia.org/wiki/Forholdet_mellom_USA_og_Cuba