Okkupasjonstida i Norge 1940 - 1945

A) ”Krigen hadde prøvd nordmenns moralske holdninger og de hadde bestått prøven.” Drøft denne påstanden ut i fra vedlagte kilder.

Som vi alle har kjennskap til så var det mange land som var innblandet i 2. Verdenskrig. Bland de landene vi kjenner som USA, Stor Britannia, Tyskland, Russland, Japan osv så var Norge også innblandet i krigen. I 3. april 1940 angrep tyske troppen Norge og Danmark. Invasjonen skjedde overraskende og dermed blir den kalt for blitzkrig i følge boka Tidslinjer. Okkupasjonen varte til krigens slutt i 1945. Tiden fra 1940 til 1945 var Norge under tysk styre og nazismen ble innført i Norge. Før 1940 var landet i følge SNL nøytral og derfor kjempet nordmenn etter tysk erobring fra samme år. Men det er snakk om om Norge fortsatte kampen mot tyskerne eller ikke i løpet av hele okkupasjonstiden.

Hva står egentlig bak sitatet eller påstanden ”Krigen hadde prøvd nordmenns moralske holdninger og de hadde bestått prøven.”? Kort sagt så vil det si at nordmenn under krigen ble testet av krigen om de hadde moralske holdninger eller ikke, men at de greide å bevise at de hadde det. Men spørsmålet er om sitatet kan stemme. I følge kilden Vi ere en nasjon vi med, Aschehoug 1946 så mener de at det ikke gikk an å knekke nordmennene under krigen. Kilden skriver videre at befolkningene i Norge trosset tyskerne og forrædere på alle måter, spredte nyheter som de selv ønsket å spre, nektet nazistisk opplæring på skolen, lagde hemmelige organisasjoner og mange andre ting. Dette mener jeg støtter påstanden over med moralske holdninger. Man kan se at kilden beskriver nordmenn som sterke og at ingenting kom i veien på for dem, og uttaler seg for at nordmenn besto prøven om moralske holdninger. Men det er vanskelig å si om det kilden skriver er riktig eller ikke. En annen kilde Inn i atomalderen, Cappelen 1989 sier ”Selv om regjeringen hadde valgt å fortsette krigen mot tyskerne, ble det i de okkuperte områdene raskt inngått samarbeid mellom nordmenn og tyskerne.” Kilden mener videre at flere tusen nordmenn tok arbeid på tyske anlegg. Denne kilden er ulikt den andre kilden av Aschehoug som vi så på først fordi denne er imot påstanden over om moralske holdninger. Cappelen viser at i stedet for at nordmenn var nasjonalister og sto opp for deres moralske holdninger, så inngikk de samarbeid med tyskerne og så bort fra deres norske røtter, tradisjoner og nasjonen. Hvis vi setter disse kildene opp mot hverandre så går man ut ifra at det Cappelen skriver om at regjeringen inngikk et samarbeid virke mer overbevisende. Hvis man legget merke til årstallene så er det Cappelen skriver nyere enn det Aschehoug skriver. Dette kan hende at før i tiden spesielt under krigen så fikk man ikke lov til å komme dårlige innspill til styren, men at man etter hvert med til fikk gjøre det. Det handlet om propaganda. Norge ble tross alt angrepet av tyskerne, og dermed kan det si seg selv at de ble tatt over med tanke på at kongen flyktet i tillegg. Derfor kan det sies at Cappelen om at landet ble okkupert er mer riktigere kilde i forhold Aschehoug som skriver at det ikke gikk an å knekke nordmenn.

I følge kilden Portal, Norge etter 1850, Samlaget 2003 så mener de at okkupasjonshverdagen i Norge satte familieliv og privatmoral under press. Videre skriver de at færre giftet seg, tallet på skillsmisser økte med over 1000 fra 1939 til 1946 og tallet på tyveri økte spesielt hos kvinner. Nordmenn var under press, hadde ikke frihet, mange tok skillsmisser og stjålet, og derfor kan det sies at Samlaget er i mot det påstanden sier om at nordmenn besto prøven om moral og holdninger. Mens denne kilden sier det, så er også en annen kilde Fossen, Erling (2008). ”Motstand glorifiseres” Aftenposten i mot påstanden om nordmennenes moralske holdninger under krigen. Erling Fossen påstår at Norges konvensjonelle krigføring var rett og slett svak. Forsvaret var i en bedrøvelig tilstand etter mange år med dårlige forhold, og soldatene visste knapt foran og bak på et gevær. Videre hevder han at det var enda verre at tyskerne bare trengte rundt 800 mann for å besette hovedstaden, og knapt et skudd ble vekslet før de tyske soldatene marsjerte langs Karl Johans gate. Kilde som Dahl, Hans Fredrik (2013). ”Krig eller ikke” Dagbladet hevdes at den er imot påstanden fordi den sier at Norge reagerte positivt til avtalen med Tyskland om å samarbeide, mens Underveis 9, Gyldendal 1998 er for påstanden fordi de påstår at nordmenn hadde vanskelige tider, og familien måtte holde sammen.

Her kan man se at det er flere kilder som støtter det med at nordmenn gitt i ett med tyskerne under krigen, og at tyskerne okkuperte Norge mellom 1940 til 1945. Men andre ord at det er flere kilder som er i mot påstanden ”Krigen hadde prøvd nordmenns moralske holdninger og de hadde bestått prøven.”. De mener at ikke greide under krigen å vise hva som var rett å gjøre og hva som var galt å gjøre. De besto rett og slett ikke prøven krigen hadde testet dem. Hvis vi ser på årstallene så er de kildene som er imot påstanden nyere enn de kilden som er for, og dermed kan man tenke seg at de stemmer. Jo nyere kilden er desto mer riktigere er den. Etter hva det har blitt sagt gjennom årene om Norge i henhold til krigen og at de ble angrepet av tyskerne i følge Tidslinjer og andre kilder, så kan det med at Norge ikke besto prøven virke ganske riktig. 

Kilder:

Grimnes & Øhren med mer. 2008. Tidslinjer 2; Verden og Norge – Historie Vg3. Undertittel: Kapittel 13: Den annen verdenskrig. H. Aschehoug & Co. (W.Nygaard) 2008.

• Grimnes, Ole Kristian. (2013, 27. august). Norge Under Andre Verdenskrig. I Store norske leksikon. [Hentet 1. desember 2013] fra http://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig

• Tjønneland, Eivind. (2013, 23. oktober). Etikk. I Store norske leksikon. [Hentet 1. desember 2013] fra http://snl.no/etikk

• Heften vi fikk fra læreren med forskjellige kilder.