Enkelt menneskets perspektiv - Mikro- og makrohistorie.

Hei alle sammen.

Da har/hadde jeg en ny historietime idag 23.09.13. Vi snakket videre om 1. Verdenskrig da. Vi snakket litt i begynnelsen om Diplomacy-spillet vi hadde forrige uke, så snakket vi om mikrohistorie og makrohistorie. Så hadde vi liten gruppe og felles arbeid, der vi ble kjent med forskjellige individuelle mennesker som deltok i krigen og dere synspunkter. Jeg har fått oppgave og både oppgaven og besvarelsen kan der lese om videre under denne innlegget. Vi kunne velge mellom A) og B), så jeg har valgt A).

Oppgave:
A) Bruk personene vi har lest om i timen. Skriv om hva ulike mennesker opplevde under krigen. (Altså mikrohistorie.) Hvilke muligheter/begrensninger skapte krigen for dem? (Altså makrohistorien.)
I timen leste vi om 7 forskjellige mennesker og hvordan de hadde det under krigen. Vi så på brev, dagbøker og lignende som fortalte om hver person. Jeg skal nå skrive om personene og hva de opplevde, samt deres muligheter/begrensninger krigen skapte for dem.

Elfriede Kuhr
Elfriede var 12 år gammel tysk skolepike som bodde i Tyskland ved grensen til Russland (Pommern i dagens Polen). Da krigen startet så var hun glad for at det ble skapt krig. Hun tenkte at Tyskland hadde en sjanse til vinne krigen ved å ta over vestfronten deretter over Russland, samt bli større. Hun så hvordan folk feiret krigs utbruddene, hvordan troppene fra Tyskland dro til vestfronten, hvordan tyske soldatene tok farvel med de de elsket, hvordan menneskene sorget i tillegg så hun dem hun elsket død. Som sagt så var hun glad for at krigen startet og både hun og tyskerne feiret det. Hun ble forelsket til og med. Men etterhvert som krigen varte og planene til Tyskland om å vinne så ut til gå bra, begynte hun å mislike krigen. Hun begynte etter hvert å oppleve matmangel pga britisk blokade, menneskene hun likte døde og at krigen varte lengre enn de trodde. Alt dette gjorde at hun hatet krigen mer og mer.
Krigen skapte muligheter og begrensninger til Elfriede. Hun ble forelsket i en Løytant, han hun ble forelsket i døde, hun opplevde matmangel og sorget/bekymret seg over andre som hadde det dårlig. Men mulighetene var at hun fremdeles under krigen kunne gå på skole, og hun kunne skrive en dagbok om livet hennes under krigen.
Det at Tyskland var på vei til å tape kunne det gå utover Elfriede og hennes liv, med tanke på at de er fiende med Russland. Hun og tyskerne var på en måte innesperret i Tyskland av vestfronten og østfronten som var mot dem. Dette har da satt begrensninger for landet.


Alfred Pollard
Alfred var 21 år gammel britisk soldat på vestfronten og befant det der. Ved starten av krigen når ble brøt ut (1914) var Alfred lei seg for at det en krig hadde blitt skapt og i tillegg for at han ble sendt avgårde med første patrulje som soldat til vestfronten. Men samtidig synes at at det var kjempe spennende og å få være soldat og krige. Da hans tropp blir angrepet av tyskerne mens de drev å gravde skyttergraver ble han oppildnet og enda mer gira når en fra patruljen ble truffet og hardt skadet. Tyskland var jo fienden. I 1915 opplevde han ikke mye, men han var syk og anklaget for å simulere. Men de fikk uansett få gå til angrep og de var han gled og lettet for. Angrepet han var med på var vellykket, men med enorm tap og mange døde, og blant annet vennene sine under krigen som var soldater. Alfred hadde en barnslig naivt tanke og trekk om at døden kun er noe som rammer andre og ikke ham. Utover året fortsetter han å være ivrig og melde seg til farlige oppdrag i ingenmannsland. Under krigen bli han forelsket og frir til en kvinner ved navn Mary, men hun avviser ham og sier at han er den siste hun kunne tenkte deg å gifte seg med. Han blir sersjant og får ordre om å gjenerobre en britisk skyttergrav fra tyskerne ved bruk av granater. Han  blir truffet av granatsplinter og skutt i armen. Han hviler noen dager og må så slå tilbake et tysk motangrep der de er 4 mot en hel tysk bataljon. Takket være Pollards ekstreme iver og fryktløshet vinner de dette slaget. Slik opplevde han det under krigen.
Krigen skapte muligheter og begrensinger til Alfred. Mulighetene han hadde var at han fikk muligheten til å være soldat og krige noe som han likte kjempe godt. Han var fryktløs, han vant flere ganger slag og det hjalp ham til å styrke hans muligheter. Han tenkte sikker at de har sjanse til å vinne krigen i og med de vant ofte slagene de hadde mot fienden. Begrensningene han og alle i vestfronten hadde var at de var satt fast i vestfrontkrigen. Mange døde men det skjedde ingen forandringer. Kvinnen Mary han fridde til henne, men som hun sa nei til var også en begrensning siden han likte henne og hun ikke i ham. Det at han ble skutt i armen av granatsplinter gjorde at han ikke kunne krige, men hvile i noen dager. Dette kan ha vært begrensninger. Slik var forholdet til Alfred til krigen.

Da hr jeg svart på besvarelsen til oppgaven vi fikk tildelt i timen i dag.

- Ala

  Elfriede Kuhr                                     Alfred Pollard